OM SPELTMEL - HILDE'S HOMEPAGE

Skrevet 3.6.2021

Spelt (triticum spelta) er en urgammel hvetesort. Den smaker bedre og er sunnere enn vanlig hvete, men har lenge vært forkastet fordi den er kostbar å fremstille.

Spelten har fått en rensessanse i den senere tid hvor vi plages av matallergi og matintoleranse og er blitt mer bevisste om helse og miljø. Med bedre snak, høyere næringsinnhold og færre allergi - og intoleransereaksjoner er spelten på få år blitt veldig populær.

Spelt inneholder 50% mer protein enn hvete og litt mindre karbohydrat. Proteinene aminosyrer er gode for kroppens immunforsvar og gir en god metthetsfølelse, derfor er spelt populæret bland folk som tenker på helse og folk som ønsker å gå ned i vekt. Dessuten inneholder spelt mer jern og sink, som vi ofte får får lite av. Der er blitt hevdet at spelt ikke inneholder gluten. Det er feil. Men spelt inneholder en annerledes type gluten som flere hveteallergikere tåler.

Spelt kan spores tilbake til 6000 f.Kr og har vært dyrket jevnlig i Europa tilbake til i yngre steinalder (ca. 4000 f,Kr) og frem til vikingtiden. Den eldste dyrkede kornsorten er enkorn (triticum monococcum). 10.000 år f.Kr ble den krysset med en vill gressart Geiteøye (Aegilops speltoides), og emmer (triticum dicoccum) oppstod. Spelt er sannsynligvis en krysning mellom emmer og en vil gressart (aegilops squarrosa).

Spelt ble forkastet av det industrielle landbruket fordi den er dyr å fremstille. Når vanlig hvete blir slått eller tresket, løsner kornskallet på hvetekornet første gangen. Spelt derimot må males to ganger for at skallet skal løsne. Forarbeidning av spelt krever derfor spesialmaskiner. Utbyttet av spelt er omtrent det halve av utbyttet av hvete, og forarbeidningsprosessen tar seks til ti ganger lengre tid. Dette avspeiles i prisen. Men den økte bevisstheten om miljø og helse har gitt spelten en rensessanse. Det er det økologiske landbruket som har gjennomført bruken av spelt. Spelt krever ikke så mye gjødning og er ikke så mottakelig for plantesykdommer som vanlig hvete. Men interessen har spredt seg også til det ikke økologiske landbrudet, og de siste årene har produksjonen blitt mangedoblet.

Det er blant annet via Hildegard av Bingen (1098 -1179) at interessen for spelt er gjenoppstått. I sitt verk Physica skriver hun følgende om spelt:

Spelt er varm, det er den beste kornart, fettrik og kraftig, mildere enn alle andre. Den oppbygger en sunn kropp og et sunt blod og gjør mennesker lystig og glad. Spelten er lett fordøyelig ved en hver tilberedning. Hvis noen er så svak at han eller hun ikke kan spise skal man gi vedkommende en drikk laget av avkok av spelt kjerner og eggeplommer.

En av speltens nåtidige forlatere, som bør gis en del av æren for speltens voksende utbredelse er Dr.med Gottfried Hertzka. Han har sammen med Dr. Wighard Strehlow skrevet artikkelen: Der Dinkel als Heilmittel - spelt som helbredelsesmiddel.

Spelt er den mest bakevennlige av de gamle kornsortene. Men en fast speltdeig kan gi et litt tørt brød. Derfor egner spelt seg best til våte deiger som bakes i form. Deigen skal være så våt at den ikke kan slås opp som frittstående brød, men ikke så bløt at den må helles i formen. Spelt kan erstatte vanlig hvetemel i brød, pizza, pannekaker, jevning osv. Man kan også koke grøt på spelt. Spelt fås som (sammalt) spelt, siktet spelt, klemt spelt, speltkli og hel spelt. Dessuten fås bearbeidede produkter som speltgrøt, speltmusli, speltøl og speltpasta.

I Norge føres spelt af merkene Helios eller Gaia som forhandles i helsekostforetinger landet over f.eks. kjeden Vitamina. Hvis ikke du finner spelt i nærmiljø, kan du finne ytterligere opplysninger på www.helios.no.